PROTOTOKOLL FRA LEDERMØTET DEN 10. JUNI 2010

Jan Hedlund, nestleder i FFO Telemark, åpnet ledermøtet i Ola Vea Gustavsens fravær. Han ønsket medlemmene og foredragsholderne hjertelig velkommen.

2. Alf Magne Bårdslett ble ønsket velkommen som kveldens møteleder.

3. Fylkessekretær Berit Wiborg ble valgt til sekretær.

4.. Budsjettforslag for 2010 var vedlagt. Budsjettet var tidligere godkjent, og det var ingen nye momenter i dette.

5. Det var ikke innkommet saker fra organisasjonene.

Alf Magne Bårdslett ønsket velkommen og ønsket alle en god kveld. Han fortalte at Ola Vea Gustavsen i alle år hadde vært opptatt av samhandling, og han fortalte videre om oppholdet i Edinburgh, hvor nettopp samhandling hadde vært tema. Gruppen som var med til Edinburgh var fra de fleste FFO fylkeslag i FFO Region Sør-Øst, deltakere fra Helse Sør-Øst, Helsedialog, AIR og Midt-Telemark prosjektet. Gruppen fikk besøke sykehus, psykiatrisk senter, hjelpemiddelsentral osv. Ved stedene var samhandling nøkkelen til suksess.

Deretter startet Øivind Andersen fra AIR AS sitt foredrag. Foredraget ligger vedlagt protokollen.

Han fortalte at brukere av AIR er svært fornøyd med oppholdet, men at oppfølging ofte er problemet. Han etterlyste en koordinator i samhandlingssystemet.

Vegard Høgli fra Helse Sør-Øst var neste foredragsholder og han tok utgangspunkt i de regionale og lokale utfordringer. Høglis foredrag ligger vedlagt i sin helhet.

Ledermøtet tok deretter en liten pause.

Etter pausen innledet Jørund Verpe, prosjektleder i Midt-Telemark Helsekommune. Han satte fokus på interkommunal samhandling. Verpes foredrag følger vedlagt.

Han viste bl.a. til at det er mange nye oppgaver som vil oppstå. Bl.a. vil den nye samhandlingsreformen kreve økt samarbeid mellom mindre kommuner. Det må være forpliktende samarbeid med sykehusene. Brukermedvirkning vil være et punkt som vi må ha økt fokus på.

Prosjektet i Midt-Telemark har vist at det har vært krevende å skaffe brukermedvirkning til arbeidsgruppene. Våre medlemsorganisasjoner må i fremtiden intensivere arbeidet med å skaffe kvalifiserte brukermedvirkere.

Verpe var også inne på betydningen av forebygging. Dette må starte allerede i skolen. Vi må ta i bruk fylkets Folkehelseprogram og andre arenaer for å hindre den negative utviklingen.

Det vil i fremtiden bli en økt rekruttering av pasienter, men vi vil ha en stabil fagfolk gruppe. Dette vil øke fokuset på samhandling for å kompensere for utfordringene som kommer.

Neste foredragsholder, Geir Magnussen, Grenland samarbeidet, tok utgangspunkt i erfaringer og utfordringer i sitt innlegg. Magnussens innlegg er også vedlagt protokollen.

Han poengterte at det er viktig at Grenland Samarbeidet er politisk forankret både i de respektive bystyrer og i styret i Sykehuset Telemark.

Grenland Samarbeidet har utviklet arbeidsgrupper, og deltakerne her gjør en solid jobb. Det er også en gryende vilje til å flytte på ressurser og til å tenke mer utradisjonelt, i samsvar med den nye reformen.

Magnussen viste også til at det stadig kommer innspill til nye samhandlingstiltak fra ansatte og ”folk ute” i organisasjonene.

Ledermøtet hadde deretter en pause med middag.

Etter middag var det duket for dialog mellom foredragsholderne og ledermøtet.

Lopez Taylor innledet med å takke FFO og foredragsholderne for interessant tema, og at vi hadde mye å lære. Hun mente videre at det også var viktig å få inn brukermedvirkning fra innvandrerer miljøene. Hun hadde videre spørsmål om hvordan en koordinator i forbindelse med oppfølging skulle organiseres og spørsmål om hva en samhandlingsreform vil koste. Mente at det er viktig å få kompetente fagfolk ut i kommunen, og at kommunene måtte forberedes på samhandlingsreformen.

Lopez Taylor påpekte videre at eldre ikke må ses som en byrde for kommunene, men i stedet som en ressurs. ”Kommende” eldre vil ha andre forutsetninger, behov og tanker om sin egen livssituasjon, enn den eldre generasjon har i dag.

Øivind Andersen, AIR, ser en koordinator som vil virke mellom kommune/sykehus/rehabilitering. Tjenesten (samhandlingen) har pr. i dag ingen pris.

Jørund Verpe, Midt Telemark Prosjektet, nevnte også at de i dag ikke har noen kostnadsoverslag på tjenester på tvers av kommunene.

Trygve Slinde ønsket fokus på forebyggende tiltak innad i kommunene. Viktig å sette fokus på at vår livsførsel stadig vil produsere flere diagnoser. Det vil være av avgjørende betydning at kommunene tar grep som forhindrer dette.

Svein Danielsen, Profo, ønsket at organisasjonene fikk innpass med informasjon og likemenn ved Sykehuset Telemark. Profo har ikke fått gjennomført dette, og han stilte spørsmål om FFO Telemark kunne gjøre noe med dette.

Geir Magnussen, Grenland Samarbeidet, viste til at forebyggende arbeid gir gevinst. Han henviste til det positive prosjektet ”Frisk Bris” som foregår i Bamble.

Vegard Høgli, Helse Sør-Øst, viste til den positive effekten fysisk aktivitet har for psykisk helse. Videre nevnte han viktigheten av å få verdigheten tilbake.

Vi må spørre oss selv hva slags samfunn vi ønsker å ha. Fokus på likemannsarbeid og omtanke.

Han viste videre til at vi her i fylket har mange gode lavterkseltilbud.

Knut Bjaaland, LHL Telemark, fortalte at de drev hjertetrim i Porsgrunn, og han var frustrert over at de måtte betale kommunen for halleie.

Leder i brukerutvalget. Alf M. Bårdslett, viste til at organisasjonene fikk lov til å være ved sykehusene for å gi informasjon. Videre var hans erfaring at det var åpne aulaer og åpne Lærings- og mestringssentere. Sykehuset i Telemark slipper også likemannstjenesten til.

Jørund Verpe mente at det var viktig å knytte en finansieringsplan til samhandlingsreformen, slik at kommunene kan mestre oppgavene som reformen tvinger frem.

Han påpekte igjen viktigheten av økt fokus på forebygging, både fysisk forebygging, men også forebygging i hvert enkelt hjem hvor eldre bor alene. Det viser seg at det i dag er flest skader i hjemmet.

Jan Hedlund, LHL, henviste til det Grenland Samarbeidet hadde gjort med forankring av systemet.

Videre påpekte han at kommunene i praksis har produsert hjelpetrengende pasienter, nettopp fordi det ikke finnes opptrening.

Han synes ”Helse” har vært dyktige på å innlemme brukermedvirkning og gitt økonomisk bistand for å få etablert dette. NAV og kommunene krever også brukermedvirkning, men har ikke vært villig til å gi økonomiske midler for å få etablert brukermedvirkning i sine arenaer.

Han oppfordret videre organisasjonene til å holde ”trykket oppe” for å oppnå økt fokus på samhandlingsreformen. Bruke tiden inn mot det kommende Stortingsvalg, slik at medlemmene påser at det blir økt fokus på samhandling.

Sigfred Steinhaug, FS, spurte om hvordan panelet hadde tenkt å dekke opp den økte arbeidsdeltakelsen, og hvordan tryggheten kunne ivaretas utenfor sykehuset. Videre ble panelet spurt om hvordan de ville overbevise befolkningen om at samhandlingsreformen ville ha en positiv effekt.

AIR AS har ”måling” av ”sine” brukere både etter 3 og 12 måneder, samt etter 5 år.

Viktig med oppfølging både hjemme, men også i arbeidslivet. Det å ha en god dialog med arbeidsgivere om tilrettelegging av arbeidssteder gir resultater. De forskjellige arbeidsarenaer er veldig positive til at AIRs representanter følger opp.

Verpe mente også at samhandlingsreformen er en ”kompetansereform”. Alle tjenester i systemet skal bli styrt rundt trygghet og forsvarlighet. Det er ikke meningen at avansert sykehusoppgaver skal ut til kommunene, men enkle oppgaver som kan utføres ved å oppdatere og videreutvikle allerede eksisterende fagfolk i kommunene.

Anne Øverbø, Psoriasisforeningen, hadde spørsmål om hvordan en eventuell hjemmesykepleie, som allerede i dag sliter med tidsaspektet, kunne påta seg nye oppgaver.

Kveldens ledermøte var nå på ”overtid” og vi måtte dessverre avslutte.

De respektive fordragholdere og møteleder ble takket for vel utført jobb.