|
Skrevet av Ola Vea Gustavsen
|
|
tirsdag 24. mars 2009 20:08 |
|
Sakset fra www.revmatiker.no
Mot alle odds fullførte de fem deltakerne i Team REVMA den store styrkeprøven. -Vi vant en etappeseier over sykdommen, sier laget som bestod av en revmatolog og fire menn med de revmatiske sykdommene bekhtrev, leddgikt og psoriasis artritt.
- Tiden er forbi da revmatikere havnet i rullestol og ble anbefalt å være forsiktige med trening. Trening er viktig for alle revmatikere, og med nye medisiner tilgjengelig er mulighetene store for å kunne gjennomføre andre grader av fysisk aktivitet enn før, sier forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund, Svein Dåvøy. I 2009 setter Revmatikerforbundet et spesielt fokus på fysisk aktivitet med temaåret "Bevegelse i alle ledd." Team REVMA er bare et av mange tiltak. Langt fra alle revmatikere kan gjennomføre en slik utfordring som Birkebeinerrennet, men Revmatikerforbundet ønsker å vise at også det er mulig. For de fleste er aktiviteter som trening i varmt vann, stavgang, pilates og studiotrening bedre alternativer. Gleden ved trening er det de fem deltakerne Henning Larsen, Jørgen Olsvoll, Åsgeir Nord, Lasse Høydal og Ole Gard Knudsrød fremhever sterkest i tillegg til den psykiske seieren ved en slik styrkeprøve. - Jeg har etter oppstart av ny fantastisk medisinering nå mulighet til å gjenvinne fysisk funksjon. Trening genererer et overskudd som er viktig også relatert til familie- og yrkesliv, sier Åsgeir som var aktiv skiskytter før han fikk bekhtrev. Henning som også har bekhtrev fremhever mestring. - For mange blir det et slag i trynet å få en slik diagnose. Vi i Team REVMA har fått dette slaget og greid å snu det til noe positivt. Trener man sammen med noen er det utrolig moro, det er godt å få fokus på noe annet enn selve sykdommen. Det er nesten ingen ting som er umulig, det er viktig å sette seg mål og jobbe mot dem. Det er likevel ikke målet i seg selv som er viktig, men veien dit, sier Henning. |
|
|
Skrevet av Ola Vea Gustavsen
|
|
torsdag 19. mars 2009 21:30 |
|
FFO er en av de største organisasjonene i Atlas-alliansen. I 1999 ble FFO en del av denne kompetanseenheten som skal drive bistandsvirksomhet for funksjonshemmedes organisasjoner. Den skal videre styrke og utvikle bistand til funksjonshemmede i land utenfor Norge. Den bruker i stor grad sine organisasjoners egne erfaringer og kompetanse i internasjonalt bistandsarbeid for å styrke menneskerettighetene til funksjonshemmede og tuberkuloserammede for slik å bidra til en bedre hverdag. Paraktisk brukermedvirknig.
Operasjon Dagsverk 2009 går til Atlas-alliansens prosjekter for inkludering av ungdom med funksjonsnedsettelser i skoler i fire land i Afrika. Dette ble klart etter avstemningen på Elevtinget tirsdag 17.mars. Norske elever gir sin støtte til funksjonshemmede ungdommers rettigheter i Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika. Bruk ungsommens arbeidskraft til å få ting gjort i huset,hagen eller i kjelleren eller om det er andr oppgaver du ikke slev mestrer. Kontakt for OD i Telemark kan du rette lokalt til en videregående skole.
 |
|
Skrevet av Ola Vea Gustavsen
|
|
søndag 15. mars 2009 11:10 |
|
Her kan du lese spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) og svar fra Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen om satsing på folkehelse i forhold til kronisk syke og funksjonshemmede:
Spørsmål
Fra 1.1.2009 skal Norges Idrettsforbund (NIF) motta støtte via Helsedirektoratet til folkehelsearbeid, angivelig også i forhold til funksjonshemmede og mennesker med kroniske sykdommer. Mange pasientorganisasjoner driver slikt arbeid, i dag, trening også for de syke kronikerne. Stor kompetanse er bygget opp av mennesker som vet og kan hvordan syke mennesker kan trene. Er det meningen at NIF skal ovarta dette arbeidet, som det ikke står noe om i Statsbudsjettet for 2009?
Â
Begrunnelse
Det er skapt stor usikkerhet i hvilken rolle NIF er tiltenkt når det gjelder funksjonshemmede og syke kronikere. Det vites ikke hva som skjer fra 2009 på dette området. Hvis store summer skal kanaliseres til, evt via NIF, også midler som skal brukes til funksjonshemmede og syke, er det mer enn rart at det ikke står omtalt i statsbudsjettet for HOD. Pasientorganisasjoner gjør i dag et formidabelt arbeid, til egentrening, likemannsarbeid, sosialt fellesskap mm. Dette har de stor kompetanse på og ønsker å drive videre. Mange organisasjoner sliter med å få nok midler til dette arbeidet både lokalt og sentralt. Det er viktig at dette arbeidet videreføres. Det er viktig å få vite hvor store summer det dreier seg om, som nå skal overføres NIF, og hva det betyr for pasientorganisasjonene. Det er også viktig å få vite hvilken rolle man har tiltenkt pasientorganisasjonene og den unike kompetansen de har bygget opp over mange tiår.
Â
Svar
Stortingets bevilgning til Norges idrettsforbund i statsbudsjettet for 2009 for Helse- og omsorgsdepartementet er på 10,5 mill. kroner og skal gå til forebyggende helsearbeid gjennom økt fysisk aktivitet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Det framgår av komitéinnstillingen at midlene skal stimulere til lokale lavterskeltilbud rettet mot grupper som vanskelig nås gjennom de ordinære idrettstilbudene, som et ledd i en målrettet innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Prioriterte målgrupper er fysisk inaktive, barn og unge med behov for spesiell tilrettelegging som for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne, og rusmiddelavhengige eller andre utsatte grupper som kan ha nytte av fysisk aktivitet i et stimulerende miljø. Norges idrettsforbund har som Norges største frivillige organisasjon et godt utbygd lokalt nettverk med idrettslag i alle landets kommuner. Dette gjør det mulig å nå fram til mange ulike grupper med aktivitetstilbud som en del av et stimulerende miljø.
Idrettsorganisasjonen har sin kjernekompetanse på idrett og fysisk aktivitet, og jeg mener dette er viktig kompetanse også for å kunne legge til rette for aktiviteter med lavere terskel for deltakelse. Dette er nødvendig for å integrere fysisk inaktive og grupper blant barn og unge som faller utenfor de ordinære organiserte idrettstilbudene.
Jeg er godt kjent med at ulike pasientforeninger gjør et meget fint arbeid gjennom sine lokale lag, bl.a. ved tilrettelegging av pasienttilpassede aktivitetstilbud som ledd i behandling og rehabilitering, og som ledd i å forebygge tilbakefall eller opprettholde funksjonsnivå hos mennesker med kroniske sykdommer. For eksempel gjelder dette tilbud om trening i varmtvannsbasseng for mennesker med revmatisme og muskel- og skjelettlidelser under kyndig veiledning. Når det gjelder tilskuddsordningen til fysisk aktivitet gjør jeg oppmerksom på at den opprettholdes på samme nivå i 2009 som tidligere år. Pasientforeninger kan søke midler til lokalbasert fysisk aktivitet enten via de regionale folkehelsepartnerskapene eller direkte til Helsedirektoratet fra Handlingsplan for fysisk aktivitet, jf. kap 719 post 73.
Â
 |
|
|
Skrevet av Ola Vea Gustavsen
|
|
mandag 16. mars 2009 21:35 |
|
Telemarkingen er i snitt tyngre enn andre nordmenn. De spiser piller mot psykiske plager og er ulykkligere enn gjennomsnittet i Norge. Folkehelsemeldingen som nå er lagt frem stdfester dette. Videre viser meldinga at Norge er i internasjonal toppklasse på velferd. Vi som bor i Telemark har det stort sett bra, men på noen områderskille vi oss negativt ut.
Røyking er ett av områdene. 28 prosent av Telemarkingene røyker daglig og og kvinner røyker nesten like mye som menn. Dette er tredje høyest i landet, bare bak Finnmark og Østfold. Men utviklingen er positiv. I 1999 røykte 35 prosent av telemarkingene. Telemarkingene har og større pondus enn andre nordmenn, For menn ligger den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) på 25. Det er helt på grensen mellom normalvekt og overvekt. For kvinner er det noe lavere. Tallet baserer seg på undersøkelser blant 40-åringer. Blant fjerdeklassinger i Telemark er 16 prosent overvektige og 4 prosent har fedme, mens bare en halv prosent er undervektige. Telemarkinger har et svært høyt forbruk av medisiner mot psykiske helseplager. På flere ulike typer av slike medisiner ligger Telemark blant de høyeste fylkene i landet. Selvmordsraten blant menn i Telemark er høyere enn landsgjennomsnittet. I 2005 tok 29 telemarkinger, 24 av dem menn, livet sitt. Hva skal vi gjøre med dette? Det blitr fremtidens utfordring, og FFO Telemark ønsker å bidre til et bedre levesett for alle i Telemark gjennom alle de aktivitere som foregår i medlemsorganisasjonene. |
|
Skrevet av Ola Vea Gustavsen
|
|
onsdag 11. mars 2009 21:56 |
|
Vi vil gjerne publisere leserinnlegg på vår hjemmeside. En politiker i Telemark hadde et innlegg om brukermedvirkning på individnivå i NAV og vi fikk også svar fra Terje Tønnessen, direktør i NAV Telemark. Begge innlegga kan leses her.
Brukermedvikningen i NAV-systemet må styrkes. Det betyr at brukerne må få større mulighet til å få innflytelse på egen sak, og dermed kunne påvirke hvilke tiltak som bør iverksettes. Det er brukeren selv som kjenner egen situasjon best, og har dermed viktig kunnskap om hvilke tiltak som vil fungere i praksis. Brukermedvirkning foregår på to nivåer; system- og individnivå. Det ser ut til at NAV er godt i gang med å etablere ordninger på systemnivå. På lokalt plan vil dette si at ulike brukergrupper, for eksempel eldre rådet eller funksjonshemmendes råd, kan påvirke tjenestetilbudet gjennom brukerutvalg på det enkelte NAV-kontor. Men hva med brukermedvirkning på individ nivå i NAV-systemenet? Innenfor helsevesenet er dette godt forankret i lovverket. Kapittel 3 i pasientrettighetsloven handler utelukkende om brukermedvirkning på individnivå. Her står det bl.a. "Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder". Brukermedvirkning på individnivå har en åpenbar egenverdi. Mennesker som søker - eller har krav på - hjelp, vil nok gjerne ha mulighet til å motta hjelp på egne premisser. Det handler om å bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet, og dermed ha mulighet til å styre over viktige deler av eget liv. Hvis brukeren i større grad kan påvirke egen sak i NAV-systemet, vil det styrke brukerens motivasjon. Dette vil igjen øke verdien av tiltaka og bidra til at de faktisk fungerer. Hvis tiltak blir iverksatt over hodet på brukeren, kan dette føre til hjelpeløshet. NAV-loven inneholder langt mer forsiktige formuleringer om brukermedvirkning på individnivå enn i pasientrettighetsloven. På generelt plan begrenser det seg til rett til informasjon, og at "…Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren". De med behov for koordinerte og langvarige tjenester, har imidlertid en lovfestet rett til medvirkning. Det blir dermed i stor grad opp til NAV-systemet selv å definere hvordan brukermedvirkning skal følges opp i den enkelte sak. Jeg ønsker derfor å utfordre direktøren i NAV-Telemark til å svare på hvordan NAV-Telemark følger opp brukermedvirkning på individnivå.
Gunhild Lurås (Sp) 4. kandidat på stortingsvalgslista Formannskapsmedlem i Tinn
Â
Svar fra Terje Tønnessen:
NAV svarer om brukermedvirkning
I et debattinnlegg fredag 13. februar utfordrer kandidat til stortingsvalgslista for senterpartiet, Gunhild Lurås, direktøren i NAV-Telemark til å svare på hvordan NAV benytter brukermedvirkning på individnivå i sitt arbeid. Medvirkning fra den enkelte bruker i NAV, har som grunnleggende intensjon å ivareta den enkeltes rettsikkerhet, hensynet til likeverdig behandling og personvernet. Regjeringen har lagt til grunn at brukermedvirkning, både på individ- og systemnivå, skal være en sentral del av arbeids- og velferdsforvaltningen. Brukermedvirkning i NAV er forankret i et menneskesyn basert på likeverd og demokrati, og er også å finne igjen som en viktig del av Moderniseringsprogrammet for offentlig sektor. NAV's visjon om det " å gi mennesker muligheter", er i stor grad bygd rundt en likeverdig dialog med den enkelte bruker. Lurås antyder at NAV-loven er vag på punktet om brukermedvirkning. Det er viktig ikke bare å ha loven som formelt grunnlag for utformingen av brukermedvirkning i NAV. I OT.prp nr. 46, "Ny arbeids- og velferdsforvaltning", behandles brukermedvirkning både som en sentral verdi, som strategi og som et grunnlag for eventuelle nye arbeidsformer. Brukermedvirkning skal innarbeides i metoder og arbeidsprosesser, og skal danne grunnlag for påvirkning av prioriteringer. Fordi NAV er et forpliktende samarbeid mellom staten og den enkelte kommune, fungerer Lov om sosiale tjenester, § 84, som en ytterligere forsterkning på kravet om brukermedvirkning. Det finnes ingen lik nasjonal modell på hvordan et NAV-kontor skal utformes. Den enkelte kommune vil forme sin enhets særpreg ut fra statlige og lokale utfordringer - i perspektiv av kontorets brukere. Derfor er NAV helt avhengig av konstruktive tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som kan justeres ved det enkelte NAV- kontor. For å sikre en dialog med brukerne og få frem deres perspektiv, etableres ulike former for brukerutvalg i alle kommuner med NAV-kontor. I utvalgene legges det vekt på gjensidig samhandling med brukerne for at de skal kunne være med på å utvikle NAV-kontoret i sin kommune.
Brukere som kommer til NAV har vidt forskjellige behov. Noen kommer med komplekse problemstillinger i en utsatt livssituasjon, mens andre bare skal ha en enkel tjeneste i Veiledningssenteret. Hvert enkelt NAV kontor må derfor utformes med tanke på dette. I et NAV-kontor skal hver enkelt betjenes ut fra sine individuelle behov. Noen kan gjøre bruk av NAV's mange elektroniske selvbetjeningsløsninger og trenger bare enkel veiledning. Andre vil trenge mer omfattende bistand. Avklaring av nivået på dette bistandsbehovet og de arbeidsevnevurderinger som da skal gjennomføres, er nå i 2009 på vei til å implementeres i de nye NAV-kontorene. Vurderinger kommer som et tydelig arbeid mellom den enkelte bruker og vedkommendes kontaktperson ved kontoret. Arbeidsevnevurderinger er individuell brukermedvirkning satt i system for de brukere som trenger mer omfattende bistand.
Mange av våre brukere vil være i komplekse livssituasjoner som oppleves tunge og utfordrende. I NAV-kontorene ønsker vi å utvikle faglige kompetente medarbeidere med god menneskelig innsikt, utviklede samtaleferdigheter og oversikt over tiltak og muligheter - som kan benyttes for å gi den enkelte bruker mulighet for å avklare sin situasjon og eventuelt gi muligheter for arbeid og aktivitet. NAV-reformen er ikke på langt nær ferdig og har ikke satt seg - ei heller på dette området. Innholdet og kvaliteten i det enkelte NAV- kontor som nå fortløpende etableres - vil bli til gjennom en kontinuerlig prosess, der ansatte og organisasjonen vil utvikle sine ferdigheter hele tiden, og der konstruktiv tilbakemelding fra brukerne vil være det beste grunnlaget for å skape en ny Arbeids- og Velferdsforvaltning i Telemark.
TERJE TØNNESSEN Direktør NAV Telemark
Â
Â
Â
Â
 |
|
|
|
|
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste > Siste >>
|
|
JPAGE_CURRENT_OF_TOTAL |