Telemarkingen er i snitt tyngre enn andre nordmenn. De spiser piller mot psykiske plager og er ulykkligere enn gjennomsnittet i Norge. Folkehelsemeldingen som nå er lagt frem stdfester dette. Videre viser meldinga at Norge er i internasjonal toppklasse på velferd. Vi som bor i Telemark har det stort sett bra, men på noen områderskille vi oss negativt ut.

Røyking er ett av områdene. 28 prosent av Telemarkingene røyker daglig og og kvinner røyker nesten like mye som menn. Dette er tredje høyest i landet, bare bak Finnmark og Østfold. Men utviklingen er positiv. I 1999 røykte 35 prosent av telemarkingene. Telemarkingene har og større pondus enn andre nordmenn, For menn ligger den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) på 25. Det er helt på grensen mellom normalvekt og overvekt. For kvinner er det noe lavere. Tallet baserer seg på undersøkelser blant 40-åringer. Blant fjerdeklassinger i Telemark er 16 prosent overvektige og 4 prosent har fedme, mens bare en halv prosent er undervektige. Telemarkinger har et svært høyt forbruk av medisiner mot psykiske helseplager. På flere ulike typer av slike medisiner ligger Telemark blant de høyeste fylkene i landet. Selvmordsraten blant menn i Telemark er høyere enn landsgjennomsnittet. I 2005 tok 29 telemarkinger, 24 av dem menn, livet sitt. Hva skal vi gjøre med dette? Det blitr fremtidens utfordring, og FFO Telemark ønsker å bidre til et bedre levesett for alle i Telemark gjennom alle de aktivitere som foregår i medlemsorganisasjonene.

Vi vil gjerne publisere leserinnlegg på vår hjemmeside. En politiker i Telemark hadde et innlegg om brukermedvirkning på individnivå i NAV og vi fikk også svar fra Terje Tønnessen, direktør i NAV Telemark. Begge innlegga kan leses her.

Brukermedvikningen i NAV-systemet må styrkes.
Det betyr at brukerne må få større mulighet til å få innflytelse på egen sak, og dermed kunne påvirke hvilke tiltak som bør iverksettes. Det er brukeren selv som kjenner egen situasjon best, og har dermed viktig kunnskap om hvilke tiltak som vil fungere i praksis. Brukermedvirkning foregår på to nivåer; system- og individnivå. Det ser ut til at NAV er godt i gang med å etablere ordninger på systemnivå. På lokalt plan vil dette si at ulike brukergrupper, for eksempel eldre rådet eller funksjonshemmendes råd, kan påvirke tjenestetilbudet gjennom brukerutvalg på det enkelte NAV-kontor. Men hva med brukermedvirkning på individ nivå i NAV-systemenet? Innenfor helsevesenet er dette godt forankret i lovverket. Kapittel 3 i pasientrettighetsloven handler utelukkende om brukermedvirkning på individnivå. Her står det bl.a. "Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder".  Brukermedvirkning på individnivå har en åpenbar egenverdi. Mennesker som søker - eller har krav på - hjelp, vil nok gjerne ha mulighet til å motta hjelp på egne premisser. Det handler om å bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet, og dermed ha mulighet til å styre over viktige deler av eget liv. Hvis brukeren i større grad kan påvirke egen sak i NAV-systemet, vil det styrke brukerens motivasjon. Dette vil igjen øke verdien av tiltaka og bidra til at de faktisk fungerer. Hvis tiltak blir iverksatt over hodet på brukeren, kan dette føre til hjelpeløshet. NAV-loven inneholder langt mer forsiktige formuleringer om brukermedvirkning på individnivå enn i pasientrettighetsloven. På generelt plan begrenser det seg til rett til informasjon, og at "…Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren". De med behov for koordinerte og langvarige tjenester, har imidlertid en lovfestet rett til medvirkning.
Det blir dermed i stor grad opp til NAV-systemet selv å definere hvordan brukermedvirkning skal følges opp i den enkelte sak. Jeg ønsker derfor å utfordre direktøren i NAV-Telemark til å svare på hvordan NAV-Telemark følger opp brukermedvirkning på individnivå.

Gunhild Lurås (Sp)
4. kandidat på stortingsvalgslista
Formannskapsmedlem i Tinn

 

Svar fra Terje Tønnessen:

NAV svarer om brukermedvirkning

I et debattinnlegg fredag 13. februar utfordrer kandidat til stortingsvalgslista for senterpartiet, Gunhild Lurås, direktøren i NAV-Telemark til å svare på hvordan NAV benytter brukermedvirkning på individnivå i sitt arbeid.
Medvirkning fra den enkelte bruker i NAV, har som grunnleggende intensjon å ivareta den enkeltes rettsikkerhet, hensynet til likeverdig behandling og personvernet. Regjeringen har lagt til grunn at brukermedvirkning, både på individ- og systemnivå, skal være en sentral del av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Brukermedvirkning i NAV er forankret i et menneskesyn basert på likeverd og demokrati, og er også å finne igjen som en viktig del av Moderniseringsprogrammet for offentlig sektor. NAV's visjon om det " å gi mennesker muligheter", er i stor grad bygd rundt en likeverdig dialog med den enkelte bruker. Lurås antyder at NAV-loven er vag på punktet om brukermedvirkning. Det er viktig ikke bare å ha loven som formelt grunnlag for utformingen av brukermedvirkning i NAV. I OT.prp nr. 46, "Ny arbeids- og velferdsforvaltning", behandles brukermedvirkning både som en sentral verdi, som strategi og som et grunnlag for eventuelle nye arbeidsformer. Brukermedvirkning skal innarbeides i metoder og arbeidsprosesser, og skal danne grunnlag for påvirkning av prioriteringer. Fordi NAV er et forpliktende samarbeid mellom staten og den enkelte kommune, fungerer Lov om sosiale tjenester, § 84, som en ytterligere forsterkning på kravet om brukermedvirkning. Det finnes ingen lik nasjonal modell på hvordan et NAV-kontor skal utformes. Den enkelte kommune vil forme sin enhets særpreg ut fra statlige og lokale utfordringer - i perspektiv av kontorets brukere. Derfor er NAV helt avhengig av konstruktive tilbakemeldinger på hva som fungerer og hva som kan justeres ved det enkelte NAV- kontor. For å sikre en dialog med brukerne og få frem deres perspektiv, etableres ulike former for brukerutvalg i alle kommuner med NAV-kontor. I utvalgene legges det vekt på gjensidig samhandling med brukerne for at de skal kunne være med på å utvikle NAV-kontoret i sin kommune.

Brukere som kommer til NAV har vidt forskjellige behov. Noen kommer med komplekse problemstillinger i en utsatt livssituasjon, mens andre bare skal ha en enkel tjeneste i Veiledningssenteret. Hvert enkelt NAV kontor må derfor utformes med tanke på dette. I et NAV-kontor skal hver enkelt betjenes ut fra sine individuelle behov. Noen kan gjøre bruk av NAV's mange elektroniske selvbetjeningsløsninger og trenger bare enkel veiledning. Andre vil trenge mer omfattende bistand. Avklaring av nivået på dette bistandsbehovet og de arbeidsevnevurderinger som da skal gjennomføres, er nå i 2009 på vei til å implementeres i de nye NAV-kontorene. Vurderinger kommer som et tydelig arbeid mellom den enkelte bruker og vedkommendes kontaktperson ved kontoret. Arbeidsevnevurderinger er individuell brukermedvirkning satt i system for de brukere som trenger mer omfattende bistand.

Mange av våre brukere vil være i komplekse livssituasjoner som oppleves tunge og utfordrende. I NAV-kontorene ønsker vi å utvikle faglige kompetente medarbeidere med god menneskelig innsikt, utviklede samtaleferdigheter og oversikt over tiltak og muligheter - som kan benyttes for å gi den enkelte bruker mulighet for å avklare sin situasjon og eventuelt gi muligheter for arbeid og aktivitet. NAV-reformen er ikke på langt nær ferdig og har ikke satt seg - ei heller på dette området. Innholdet og kvaliteten i det enkelte NAV- kontor som nå fortløpende etableres - vil bli til gjennom en kontinuerlig prosess, der ansatte og organisasjonen vil utvikle sine ferdigheter hele tiden, og der konstruktiv tilbakemelding fra brukerne vil være det beste grunnlaget for å skape en ny Arbeids- og Velferdsforvaltning i Telemark.

TERJE TØNNESSEN
Direktør NAV Telemark