Fra 1. januar 2012 trer samhandlingsreformen i kraft. Pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor i kommunene og sykdom skal forebygges fremfor reparasjon.
En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene. Her bli brukerperspektivet ett av av flere avgjørende faktorer for at reformen skal lykkes. Og det vil vi vel?

Hvem er godt nok forberedt på reformen? Det vedtatte omstillingsprogrammet for regionen her i Sør-Øst bygger på samme hovedsyn på helse-Norges utfordringer som Samhandlingsreformen.
Hvor finnes gjennomføringkraft som duger?
Det vil helst sikkert dukke opp store og viktige spørsmål undervegs.

FFO Telemark har blant annet merket seg den nasjonale veileder side 14:

“4.1 Involvering av pasient- og brukerorganisasjonerHelse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 tredje ledd, pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienters og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalene. I tillegg skal pasientenes og brukernes organisasjoner få anledning til å medvirke i avtaleprosessen.”

Det store spørmålet må da bli: hvordan inviteres organisasjonene i prosessene med vurderingsgrunnlaget? Har avtalepartene sørget godt nok for brukermedvirkning ved utarbeidelse av avtalen, eller har de bare oversett dette og suverent gjort jobben selv uten brukermedvirkning? Vil således slike avtale bli godkjent?
Hvem er i så fall klageinstans og hvem kan pålegge de ansvarlige for involvering av brukerorganisasjoner?

Det vil sikkert dukke opp flere spørsmål, men vi som er tillitsvalgte i brukerorganisasjonene må belage oss på å ta et støtte ansvar for kompetent brukermedvirkning inn i denne utviklingen. Her er ingen fasit, bare vilje oh mot kan gjøre Samhandlingsreformen god for våre medlemmer.

blir du med, eller blir du stående i bare skrotten?

Er du klar for innsats?